tirsdag 23. juni 2015



Eksotiske Istanbul

Konstantinopel, Bysants, Miklagard, Istanbul, alle er navn som har ett historisk sus over seg. Denne eksotiske byen har en utrolig spennende historie. Herfra styrte romere, bysantinere og de store sultanene enorme riker, her ble store palasser og fantastiske moskeer bygget. Få byer kan skryte av en beliggenhet i to verdensdeler. Historie og kultur går hånd i hånd med vakker arkitektur, god mat og hyggelige mennesker. Istanbul er i dag en moderne by med rundt 15 millioner innbyggere.




Det er enkelt å besøke Istanbul. Hver dag flyr Turkish Airlines fra Oslo, en flytur i underkant av 4 timer. Turkish Airlines har ved flere anledninger de siste årene blitt kåret til Europas beste flyselskap, det er alltid bra service ombord. Deler av sommersesongen flyr også Norwegian til Istanbul, da til en annen flyplass. Fra den nye hovedflyplassen som skal bli verdens største, er det rundt 1 time å kjøre til sentrum med en taxi eller buss. Istanbul har nå 3 flyplasser etter at den nye offisielt åpner i januar 2019. Byen kan besøkes hele året, men vår og høst er nok den mest perfekt tiden for oss nordboere. På sommeren kan det være for varmt og på vinteren for kaldt. Det kan også regne endel på vinteren i januar og februar. Fordelen med å besøke byen i vinter halvåret er at det er færre turister og man slipper kø ved museer og andre attraksjoner. Der er også flere reiseselskaper som arrangerer guidede gruppereiser fra Norge, 4-6 dager er vanlig. Dette kan for mange være den mest behagelige og enkleste måten å oppleve byen. Selv har jeg vært på jobb mange ganger i Istanbul, nettopp som reiseleder/guide med norske grupper.

Byen ligger på begge sider av det Gyldne Horn og Bosporos-stredet. Navn som gir assosiasjoner til både romere og det store ottomanske imperiet, begge har en gang styrte denne vakre byen. Herfra regjerte sultanene sine enorme riker frem til slutten av første verdenskrig. Byen ble grunnlagt på 600-tallet f.Kr som en gresk koloni kalt Byzantion (Bysants). Dog så har både deler av det romerske riket såvel som det bysantinske blitt styrt fra byen. Den romerske keiseren Konstantin den store, gjorde byen til hovedsete i den øst-romerske provinsen i år 330 e.Kr, han innførte kristendommen som hoved-religion. Byen ble kalt opp etter keiseren og skiftet navn fra Bysants til Konstantinopel som jo betyr nettopp Konstantins by. Byen ble utstyrt med praktfulle bygninger og kunstskatter som ble samlet fra alle kanter av riket. Når romerriket ble delt i år 395 e. Kr, ble byen hovedstad i den øst-romerske delen. Etter at store deler av byen gikk opp i flammer i år 532 i forbindelse med det kjente Nika-opprøret, gjenoppbygde keiser Justinian den enda flottere enn tidligere. Mange kirker ble bygget, også den hellige Hagia Sofia.

Hagia Sofia


Hagia Sofia ble bygget i det vi kaller bysantinsk stil som en basilika. Senere ble den gjort om til en moske under den ottomanske perioden, noe vi ser tydelige spor av på bildet til venstre hvor vi ser de store skjoldene med arabisk skrift. I 1934 ble Hagia Sofia gjort om til ett museum av Ataturk. Praktbygget finnes også på UNESCO sin liste over verdens kulturarv. I dag er den under renovering, men er fortsatt praktfull både innvendig og utvendig med vakker marmor og ulike mosaikker.















Helt fremt til 1100-tallet var Konstantinopel det store kultursentrum i denne delen av verden,
all rikdom, makt og sivilisasjon ble samlet her. I mange århundrer var byen midtpunkt for både storpolitikk og verdenshandel. Selv vikingene kom til byen som de kalte for Miklagard. Sigurd Jorsalfar og Ragnvald Jarl var her på 1100-tallet, da som voktere for keiseren. På en av søylene
inne i Hagia Sofia finner vi inskripsjoner gjort av vikingene. I 1453 ble byen stormet og
erobret av ottomanske tropper under Sultan Mehmet 2. Byen ble ødelagt og plyndret, men siden bygget opp igjen. Ottomanene bragte også med seg en annen religion, islam. Man startet nå å bygge de mest praktfulle moskeer i byen.

Det var sultan Ahmed I som bestemte seg for å bygge den Blå Moske som den kalles. Den ligger
bare ett steinkast fra Hagia Sofia som nå ble gjort om til en moske. Begge ligger i området som
kalles Sulthanamet, ett område hvor jeg liker å bo når jeg er i Istanbul. Da bor man midt i det
gamle historiske området som i dag huser mange fine hoteller, butikker og restauranter i tillegg
til alle de historiske bygningene som finnes der. I løpet av 1500 - og 1600 tallet fantes her noen
av verdens beste arkitekter. Den  mest berømte var nok arkitekten Sinan, han stod for utallige
praktbygg både i Istanbul og på Balkan. Han døde før byggingen av Den Blå Moske, men arkitekten Mehmed Aga sies å ha vært svært inspirert av Sinan, noen mener også han brukte en av hans
skisser.

Den Blå Moske

Den Blå Moske ble bygget på begynnelsen av 1600-tallet. Her ser vi den i solnedgangen med fire av de seks minaretene. Navnet Den Blå Moske kommer av alle de flotte flisene som finnes både utenpå og inne i moskeen. De kommer fra det kjente området Iznik, her produserte man fliser til hele regionen, ofte med mange blå detaljer, derav navnet.


Vakre fliser inne i den Blå Moske


Ønsker man å oppleve annet enn historiske bygninger en dag, mangler det ikke på muligheter
for ett avbrekk. Det er alltid moro å gå i de to store basarene, Grand Basar og Den egyptiske krydderbasaren. Den egyptiske krydderbasaren fikk sitt navn fordi man handlet mye krydder
fra nettopp Egypt. En annen grunn sies å være at den ble bygget med økonomisk hjelp fra de skatter som Egypt måtte betale til sultanen i perioden når de styrte Egypt.


Rundt basaren finnes det muligheter til å kjøpe det meste man behøver og mye til. Mat og krydder er alltid spennende å se synes jeg. Siden Istanbul ligger ved havet mangler det ikke på dets delikatesser som fisk og annet godt. Her henger det også paprika til tørk. Det sies at det var det ottomanske riket som bragte
med seg både paprika, kålruletten, kaffe og croissanten til Europa.Fra slutten av 1300-tallet og i løpet av de neste århundrene erobret de Balkan, senere også deler av sentral-Europa. Det var en stadig kamp hvor Sultanene kjempet mot Habsburgerne som styrte fra Wien. Dette som først tok slutt etter 1. verdenskrig når begge imperiene omsider falt og nye statsdannelser oppstod.


En vandretur i dette området er som en eksplosjon for sansene. Fargene, luktene og selve menneskemyldret er eksotisk for en nordboer. Det er mye godt krydder å kjøpe med seg fra basarene, luktene fra de ulike bodene gjør det til en minnerik opplevelse. For de som er glade i mat er det også artig å gå her.
Side om side ligger oster, oliven, frukt og ulike grønnsaker man knapt finner i Norge, men vi finner også de mer velkjente. Fisk og annet fra havet finner vi over alt. Her er til og med laks fra Norge.


Grand Basar i Istanbul er en av verdens eldste og største basarer. Her finnes 62 ulike gater
hvor  over 4000 butikker sprer seg ut, alt under tak. De første delene ble bygget på midten av 1400-tallet og utover 1500-tallet. Etter ett stort jordskjelv ble området renovert på slutten av 1800-tallet.
Basaren sies å ha mellom 250 000 - 500 000 besøkende hver dag.

Vakre mosaikk lamper er det mange av
Vannpiper, Nargile eller Sisha som de også kalles


I basaren finnes de utroligste ting, alt fra vesker, jakker, belter, tepper, keramikk, krydder, smykker, klær og møbler til religiøse symboler og mye annet. Vannpiper er svært populært i Tyrkia som ellers i regionen. Tørkede epler er nok det som er mest populært å røyke i en vannpipe, i tillegg til å smake godt, lukter det også veldig godt. For de som vanligvis røyker en sigarett, så er nok ikke epler nok for en kveldskos. Te er en svært populær drikk i Tyrkia. Her finner man alt hva hjertet og smaksløkene kan begjære til den populære drikken.



Det mangler aldri på fantastiske bygg og store opplevelser i Istanbul. Topkapi-palasset var den offisielle residensen til sultanene i 400 år. Her bodde og arbeidet mange av sultanene, hit kom statsledere og andre viktige besøkende. Her fantes haremet hvor sultanens familie bodde sammen med konkubiner og evnukker. Stedet dekker ett enormt område som omgis av 5 kilometer med murer. Alle sultanene som levde her satte sitt preg på området ved å bygge, legge til og endre gjennom århundrer. Nydelige parker og hager finnes i kombinasjon med praktfull arkitektur, de likte luksus og vakre omgivelser. I dag er området ett museum som også huser smykker og religiøse relikvier fra både kristendommen såvel som islam.

Taket i ett av de offisielle besøksrommene

Topkapi-palace



Ikke så langt fra Topkapi-palasset ligger området som i dag kalles Sirkeci. Sultan Abdulaziz bestemte seg i sin tid for å gi en del av det vakre området mot vannet til en jernbane. Vakre parker og hager ble stilt til rådighet, selv en del av den gamle bymuren måtte rives. En velfungerende jernbane med en stasjon beliggende sentralt i byen var viktig for fremtiden. Selve stasjonsbygningen ble designet av en tysk arkitekt ved navn Jachmunds, han hadde studert ottomansk arkitektur. Stasjonsbygningen skulle inspirere til bygging av mange lignende bygg i mellom-Europa med sin eksotiske arkitektur og mosaikker. Bygningen stod ferdig i 1890 og var endestasjon for den berømte Orientekspressen. Denne eksklusive togreisen ble svært populær  på grunn av sin luksuriøse reisemåte. Agatha Christie sin bok "Døden på Orientekspressen" har også bidratt til glamouren rundt stasjonen. Selv bodde hun på Hotel Pera Palace i Istanbul når hun skrev deler av boken, der kan man fortsatt bo i hennes suite.
I stasjonsbygningen i dag finnes det en restaurant og en bar som kan være kul å besøke. Da sitter man ute på perongen å spiser. Deler av bygningen er også ett museum. Ønsker man å se de dansende dervisjer, er det også mulig her.


Restaurant og bar på Sirkeci stasjonenen som var Orientekspressen endestasjon.






















Et cruise i Bosporos stredet er noe som bør stå høyt opp på listen over ting å gjøre i Istanbul. Det er utrolig mye flott å se. Her seiler jeg nesten helt til Svartehavet. På bildet over ser vi Galata-broen som går over det Gylne Horn. Mellom broen og vannet ligger små restauranter på rad og rekke. Vel verdt en besøk en kveld.




Seilasen går lenger og lenger nordover. Det er veldig mye fint å se på en tur som denne. Vakker bebyggelse, natur og også gamle ruiner. På bildet under er jeg nesten ute i Svartehavet hvor den nye broen er i ferd med å bygges. Broen er den tredje broen over Bosporos og ble innviet i 2016.





Mange tenker kanskje ikke på at Istanbul både har vært og fortsatt er viktig for kristendommen og den ortodokse religion. Her ligger patriarkatet som er overhode for den gresk-ortodokse religion. Det finnes fantastiske kirker å besøke om man vil oppleve mer av både religionen og dens historie i Istanbul.

Ikonostas veggen i Blacherna kirken i området hvor Sigurd Jorsalfar bodde
                                                                                                                                                                                                                



Det er så mye mer jeg kan skrive om Istanbul, og så veldig mange flere steder jeg kan anbefale å besøke. Dette er en liten apetitt-vekker for de som ikke har vært her ennå eller kanskje vil oppleve mer av byen. Noen synes det er greit å reise på egenhånd, andre foretrekker å være med på en organisert tur som jeg varmt kan anbefale. Om noen  har lyst til å være med meg er det bare å sende meg en melding.


Min neste jobbreise til Istanbul går den 6-11. Mai 2019. 

Har du lyst til å være med meg? 

Du kan lese mer om min neste tur ved å klikke på linken under:

https://www.allertravel.no/kultur-historie/tyrkia/eventyret-istanbul-vi-over-60


Har du lyst til å se flere av mine bilder fra Istanbul kan du klikke på linken under:

https://www.flickr.com/photos/tonemjoberg/albums/72157655707443386








1 kommentar: